Innlagt på psykiatrisk avdeling

15010088965741271234069.jpg

Det er sjelden jeg er innlagt noe annet sted enn på brukerstyrt plass på Thorsberg DPS lengre, men i natt ble jeg akuttinnlagt på Lier sykehus etter et selvmordsforsøk. Stemmene tok overhånd, og jeg klarte ikke å stå imot. Alt ble så overveldende og vondt, men jeg ble reddet, og er nå ivaretatt her på lukket avdeling.

De siste par ukene har vært ekstremt belastende og vanskelige for meg, med pågående konflikt mellom meg og foreldrene mine, og vonde minner fra fortiden som har dukket opp.

Minner fra barneskolen, da jeg ble mobbet hver eneste dag. Den konstante frykten. Klumpen i magen som ikke ville forsvinne. Det å hele tiden måtte være på vakt, skuldrene konstant oppunder ørene, muskler i helspenn, angsten og redselen, det å ikke vite når jeg skulle bli plaget neste gang, og hva som ville komme til å skje.

Minner fra en vanskelig oppvekst med foreldre som ikke alltid behandlet meg bra, noe jeg tidligere har skrevet om på den forrige bloggen. Utskjelling, daglig kritisering, skremmende atferd, trusler og et par ganger også å bli slått. Følelsen av at jeg aldri var god nok uansett hva jeg gjorde. At jeg aldri bidro, var lat, egoistisk, ikke gadd å gjøre noen ting, at jeg var jævlig å ha med å gjøre og mange andre vonde ord som jeg skulle ønske at jeg var foruten. Det er så vanskelig å gå videre fra det, fordi jeg fortsatt føler at jeg sitter fast i fortiden min, og at det på mange måter fortsatt er et åpent sår, med tanke på hvor sårende det var å få høre mye av det samme fra foreldrene mine som jeg også hørte på skolen. Det er vanskelig å tilgi noen som har såret meg slik, og det er mye av dette jeg sliter med nå. Hvordan jeg skal klare å gå videre, lukke det kapittelet som har vært, og starte et nytt.

Og det er nettopp der jeg må begynne å jobbe. Finne ut hvordan jeg kan forsone meg med at fortid er fortid, og gå videre med livet mitt. I den forbindelse stiller jeg meg selv noen spørsmål:

  • Hva skal til for å gå videre?

  • Hva kan motivere meg?

  • Hva drømmer jeg om?

  • Hvordan skal jeg nå de indre og ytre målene mine?

Klarer jeg å finne svar på disse spørsmålene tror jeg at jeg har kommet et langt skritt i riktig retning i bedringsprosessen. Jeg er ikke der nå, men jeg prøver allikevel å tenke, midt oppi alt det vonde, at det er her jeg må sette inn støtet for å kunne ha noe å jobbe mot – en gulrot i andre enden. Og forhåpentligvis på sikt et arbeid for å bygge meg selv, selvbildet og selvtilliten min opp igjen for å få tilbake troen på at jeg er mer enn god nok.

Akkurat slik jeg er. 

Advertisements

2 thoughts on “Innlagt på psykiatrisk avdeling

  1. Ønsker deg alt godt Liv-Christine! Du er en flott jente med hele livet foran deg. Det er så mange ting å glede seg over. Bare det å oppleve vinden i håret eller solen i ansiktet er fantastisk.
    Stå på videre!

    Lik

  2. Hei Liv!
    Så synd å høre.. Uff, jeg vet dette kan høres hardt ut, men altså jeg har mange ganger ønsket å ta mitt eget liv fordi jeg aldri har følt meg god nok, så spurte jeg meg selv: hva vis du bare slutter og tar den letteste veien, får du da gjort en forskjell i verden? Altså jeg er andre år på medisin nå, og sliter fortsatt med negative stemmer i hodet mitt hver dag, men jeg har begynt å lytte til motivational speeches på soundcloud hver morgen og de hjelper!!! Det er ingen som har sagt at livet blir lett, jeg skulle vært tredje år på medisin, men ble påkjørt og utsatt ett år, sliter med migrene etc. Livet vil fortsette å pushe deg ned, men egentlig er alt negativt som skjer bare enda en grunn til å stå opp, man har det som man tar det! Så min anbefaling: REIS DEG, flytt ut fra foreldrene dine og ikke gjenoppta kontakten, de har ødelagt nok for deg når de burde ha støttet deg…. start med Yoga, skriv 7 timer hver dag og gjør den forskjellen du så gjerne vil. Du ønsker egentlig ikke å dø, man blir bare desperat og føler man svikter alle men hvis man tar den letteste veien så er det 3 måneder og ingen vil huske deg lenger… Gjør noe stort som du drømmer om først og du vil få gode folk i livet ditt hvis du viser nok styrke!

    Så: lytt til motivational speech anbefaler fearless motivation og reis deg, synes synd på seg selv hjelper ingen, og spessielt ikke deg selv!

    Klem!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s