Den fineste sommeren i min levetid (med en bismak)

I juni og juli har jeg gått mange turer i byen med kameraet hengende over skulderen. Denne sommeren har vært den fineste og (varmeste!) sommeren jeg har opplevd i min levetid, og morgen som kveld har fotolyset vært utmerket. Dermed har jeg fått testet den nye telelinsen jeg fikk til 23-årsdagen min i år. Linsen er både tele- og makrolinse i ett, noe som passer meg veldig godt, med tanke på at jeg liker å fotografere både by og landskap, mennesker og bevegelse, og nærbilder av blomster og planter. Jeg kommer faktisk ikke over at det nå siden mai har vært tilnærmet 30 grader hver eneste dag, med unntak av noen få regndager. På den ene siden priser jeg meg lykkelig over det fantastiske været som har vært, med sol og varme på linje med Syden, på den andre siden ser jeg også problemene denne ekstremheten medfører, både med tanke på jordbruket og den meget store skogbrannfaren. Den endringen vi ser i været her til lands, og i resten av verden nå, er etter min mening et varsku om en klode som bare vil bli varmere og varmere i årene som kommer. Det finnes de som fornekter klimaendringene. Jeg er ikke én av dem.

Med andre ord kommer denne sommeren med en bismak, i den forstand at jeg bekymrer meg for bøndene som må sende dyrene sine til slakt tidligere enn planlagt, fordi de er redde for å ikke få nok fôr, og det faktum at det er knusktørt overalt, noe som allerede har gått sterkt utover årets avlinger. Jeg ser det bare på gresset ute i hagen min, gulere og tørrere gress tror jeg ikke at jeg har sett maken til noen gang, i hvert fall ikke her i Norge. Så gult gress gir meg assosiasjoner til åkrene i Italia, der gresset ofte er gult som dette av mer naturlige årsaker. Jeg har ikke skrevet noe særlig om miljø og klima på bloggen før, og hva jeg mener om det, men temaet er definitivt noe som både engasjerer og bekymrer meg. Mer om det en annen gang.

Det å være ute i byen og naturen er noe som inspirerer meg. Jeg kjenner at jeg kan puste langt ned i magen, roe ned pulsen, tenke på alt og ingenting, få en pause. Det å fotografere, og fryse noen av øyeblikkene i et bilde blir en fin distraksjon fra stress og mas. Det å kunne fange noen motiver både i det fine nabolaget og i den fine byen min er moro. Selv om jeg har gått i de samme gatene i over 23 år, er det alltid nytt blikkfang, og noe jeg ikke har lagt merke til før, eller et gammelt motiv som kan fanges på en ny og kreativ måte. Å leke med lys, skygger og refleksjoner, zoome inn, zoome ut. Farger og kontraster, bevegelse og stillbilder. Å fotografere blir jeg aldri lei av, og er noe jeg har lyst til å gjøre mer av også resten av sommeren.

Her er noen av sommerbildene fra juni og juli:

VannrefleksjonUnionRefleksjonBlomster 6SolnedgangBlomster 4Blomster 2RegnbuePrestekragerBlomster 5BlomsterengBlomstBlomster 1

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s