Mandag 26.11, før konferansen skulle starte, var lederen av Fontenehuset Drammen, Irina, og jeg, turister i Ålborg. Vi hadde bestemt oss for å ta en rolig dag før to intensive konferansedager, og hadde lyst til å se hva Ålborg hadde å by på. Jeg må bare nevne at reisen til Ålborg ble relativt interessant. Vi kom ut til flyet, og jeg tror begge to fikk sjokk, da vi så det lille flyet vi skulle reise med. Et fly med kun 32 plasser, og som vi måtte gå krumbøyd inn i. Heldigvis gikk flyturen bra, og vi landet trygt på Ålborg Lufthavn.
Da vi kom til Ålborg fant vi en taxi og ble kjørt til hotellet der vi skulle bo. Der satte vi fra oss bagasjen, og dro rett til sentrum for å finne oss lunsj. For da var vi skrubbsultne, siden vi allerede denne dagen hadde vært oppe siden klokka fem. Og du kan tro vi fant oss deilig lunsj – på Kafé Vi2 i sentrum av Ålborg. Jeg skal la bildene tale for seg.
Maten på Kafé Vi2 var helt fantastisk, og det kan man også se på bildene. Danskene kan virkelig det å lage mat, så hvis du skal til Ålborg en gang anbefaler jeg denne restauranten på det sterkeste. Vi bestilte lunsjtapas, og fikk mange deilige småretter på samme tallerken. Sunt, organisk og økologisk. Med andre ord en drømmelunsj ut av dimensjoner. Det eneste er kanskje at det var i overkant mye mat for en person, og selv om vi var skrubbsultne, måtte vi la mye av maten ligge igjen, fordi vi mildt sagt ble mette av både maten, juicen og kaffen som fulgte med. En annen positiv nyhet var at alt dette kun kostet 159 danske kroner.
Etter den fantastiske lunsjen vandret vi videre rundt i sentrum. Ålborg var pyntet til jul overalt, og det var lett å få julestemning. Over alle gatene hang det julelys, og det var til og med et sjarmerende julemarked midt i byen.
Vi vandret rundt i Ålborg i flere timer, og kom over mange smale, fine gater med spesiell arkitektur og flotte hus.
Ved togstasjonen hadde det blitt pyntet et nydelig juletre. Dette treet gikk vi forbi da vi senere på kvelden skulle ut for å spise middag, etter å ha slappet av en stund på hotellet, og tatt en cowboystrekk.
Etter å ha slappet av på hotellet dro vi ut for å spise en bedre middag på Café Peace, midt i Ålborg sentrum, og den matopplevelsen vi hadde der var både en fryd over øyet og for smaksløkene. Dere skal få se hva jeg mener med egne øyne. Bare se her, da!
Og jeg koste meg virkelig her, dét kan man se på bildet under også. Det var nesten som når roen på julekvelden har senket seg, når man har spist god mat, vært i godt selskap og åpnet gavene. Etter pynten i taket å dømme er det kanskje ikke så rart at jeg kom bittelitt i julestemning heller, selv om vi da fremdeles klamret oss fast til november? Smilet var i alle fall ikke påklistret, og det at jeg dagen etter skulle tale var nesten, men bare nesten en fortsatt fjern tanke i bakhodet.
Apropos cowboystrekk på hotellet, så fikk jeg det fantastiske hotellrommet helt for meg selv. Jeg må si det er lenge siden jeg har sovet så godt som jeg gjorde der. Det var godt å kunne hvile ordentlig ut mellom slagene, som var veldig hektiske, med bare 15 minutter pause mellom de ulike foredragene, workshopene og plenumene. Selve konferansen er noe jeg kommer tilbake til i de neste innleggene, hvor jeg vil skrive om alt det jeg lærte, og om det som inspirerte, berørte og satte i gang tankene, og for ikke å glemme, alle bildene jeg har lyst til å poste, som illustrerer hvor engasjerende, morsomt og spennende det var å delta.
Alt i alt hadde vi en fantastisk mandag som turister i Ålborg, og jeg tenkte nesten ikke engang over at jeg skulle holde talen min foran en stor forsamling på tilnærmet 300 mennesker neste dag. Og det var akkurat det som var planen også, at vi skulle stresse ned, slik at jeg kunne slappe av mest mulig i forkant. Talen gikk bedre enn jeg noensinne kunne ha drømt om, noe du kan lese mer om i mitt forrige innlegg, «Fontenehuset har ikke bare forandret livet mitt. Men reddet livet mitt.»
Med denne cliffhangeren ønsker jeg bare å avslutte med å takke så mye for all den fantastiske responsen jeg fikk etter det forrige innlegget mitt, om talen jeg holdt på The European Conference for Clubhouses foran over 220 delegater, der jeg fortalte min historie og snakket om mine erfaringer med Fontenehuset. Jeg har tatt til meg hvert eneste ord dere har skrevet. Det betyr mer enn alt. Takk for at dere finnes, og for at dere følger med, og støtter meg i både oppturer og nedturer. Det setter jeg umåtelig stor pris på. Nok en gang, takk.
Så skrives vi før dere vet ordet av det, og da skal jeg legge ut et innlegg om dag en på selve konferansen, som var den onsdag 27. november, med gallamiddag og det hele. Stay tuned!
Liv-Christine Hoem 